lukk

Kalbakken

Tre rom og kjøkken

Det er 1950-tallets byplanlegging som i stor grad preger Kalbakken i dag. Skolen, blokkene, gatene, butikkene og småhusene er alle er produkter av etterkrigstidens planideal hvor målet var å skaffe folk flest gode boforhold. I tiden før siste verdenskrig hadde området et ganske annet preg. Gårdene Kalbakken, Nordtvet, Ammerud nedre og Flaen preget landskapet sammen med husmannsplasser, arbeiderboliger og spredt småhusbebyggelse. Mindre gårder og husmannsplasser med navn som Sten, Stensletta og Stenstuen lå langs Kalbakkveien.

Trondheimsveien, en av Oslos eldste innfartsårer, gikk opprinnelig der hvor Kalbakkveien går i dag, og Kalbakken bru ble bygget da denne veien ble opparbeidet som kjørevei på slutten av 1700-tallet.

Mens Øvre Kalbakken ble skilt ut fra Rødtvet i 1780, var Nedre Kalbakken fram til 1857 en del av Bredtvet gård. Folk i området livnærte seg av mange næringsveier, isskjæring på Vesletjern, produksjon av hjul, stenhogging og annet lønnsarbeid ble kombinert med jordbruk. Navnet Kalbakken har et usikkert opphav. Oluf Rygh skriver i sin bok Norske Gaardnavne at «kal» kan komme av adjektivet kald, men andre opprinnelser er også tenklige.