lukk

Høybråten idrettsplass

De første spirene til organisert idrettsaktivitet i nybyggersamfunnet på Høybråten, kom gjennom en gutteklubb som ble stiftet i 1913. Tre år senere kom 17 av disse guttene sammen og dannet Høibraaten Idrettsforening (HIF).

Allerede året etter, i 1917, kjøpte de en stor del av den tomten som vi i dag kjenner som Høybråten stadion. Finansieringen ble ordnet gjennom organisering av basarer, markeder og liknende. Anlegget ble skapt ved dugnadsinnsats og ved hjelp av en forsterket variant av dugnadsbegrepet, kalt pliktarbeid. Allerede i 1918 var 100-meterbanen ferdig og steder for kast- og hoppøvelser anlagt. Fotballbanen og løpebanen tok det lengre tid å få ferdig, men i 1932 kunne idrettsanlegget med gressbane åpnes offisielt under stor festivitas.

Da den norske idretten i 1924 ble splittet i to politiske leire, ved at Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) ble dannet, fikk det også følger på Høybråten. I 1932 ble Høybråten og Stovner Arbeideridrettslag (HSAIL) stiftet med 65 medlemmer.

Etter krigen gikk de to idrettsforbundene sammen i det nydannete Norges Idrettsforbund, og lokalt på Høybråten slo HIF og HSAIL seg sammen til Høybråten og Stovner Idrettsalg (HSIL).

Idrettsplassen er et viktig aktivum for HSIL og blir flittig benyttet både til trening og stevner. Klubbens klubbhus er også reist ved idrettsplassen.

I 1969 overtok Oslo kommune banen. HSIL skrev driftskontrakt med kommunens park- og idrettsvesen, som skal ha ansvaret for hovedvedlikeholdet av anlegget.