lukk

Hva er et kulturminne?

Med kulturminner menes alle typer fysiske spor menneskene har etterlatt seg i landskapet og miljøer og steder som det knytter seg tradisjon, trosforestillinger, ritualer eller historiske hendelser til. Fram til 1960-tallet konsentrerte kulturminnevernet seg først og fremst om enkeltbygninger og arkeologiske funn. Bygningene ble verdsatt ut fra deres alder og estetiske verdi, og det var hovedsakelig bygninger som tilhørte overklassen eller velstående bønder som ble vernet. Senere har kulturminnevernets arbeidsfelt blitt endret og utvidet.

Alder og estetikk er ikke lenger enerådende som vernekriterier. I stedet er ”representativitet” blitt et sentralt begrep: Kulturminnene skal gjenspeile hele samfunnet, og belyse både klasseforhold og inkludere ulike typer minoriteters historie. Kulturminner er dermed ikke bare svært gamle bygninger eller praktbygg som herregårder og kirker. Også hus og miljøer som omgir oss til hverdags – som boligblokker, ”ferdighus”, leiegårder, fabrikkbygninger, kjøpesentra og grøntarealer – har kulturhistorisk interesse. Denne vide definisjonen avkulturminnerinnbærer at alle typer bygninger i utgangspunktet er historisk interessante og potensielle kulturminner, fordi de har en historie å fortelle. Men alt verken kan eller skal vernes – og det er antikvarenes oppgave, i samarbeid med lokale krefter og politikere, å prioritere og å velge ut hvilke objekter som skal bevares for ettertiden.

Tradisjonelt er det gårds- og villabebyggelsen fra 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, samt eldre bygninger og landskapselementer, som er blitt trukket fram når det har vært snakk om kulturminner i Groruddalen. Drabantbybebyggelsen er derimot sjeldent nevnt, både fordi den er blitt regnet som for ny til å ha kulturhistorisk interesse, og fordi den visuelt sett er omdiskutert. Fra et moderne kulturminneperspektiv er også mange av drabantbyene interessante, både blokkbebyggelsen og småhusbebyggelsen, fordi de representerer nye boligformer og nye måter å tenke om by og bolig på. Flere er også interessante på grunn av sin arkitektoniske verdi. Drabantbyene Romsås og Ammerud er slike eksempler, og Byantikvaren i Oslo har nå satt Ammerud-blokkene på sin Gule liste for bevaringsverdige bygninger.