lukk

Alna

Kulturlandskap og industri

Den flate dalbunnen ved Alnabru avgrenses av moreneryggen mot Teisen som markerer begynnelsen på Groruddalen. Fram til midten av 1800-tallet var dette et jordbruksområde. Alna snodde seg gjennom dalbunnen omgitt av åkre og enger, og Strømsveien var ferdselsåren for de som skulle ut og inn av byen. Der hvor strømsveien krysset Alna het det Alnabru.

På 1850-tallet endret jernbanen landskapet. Norges første jernbanestrekning stod ferdig i 1854, og en mer moderne tid var i anmarsj. Teglverksproduksjon, kjemisk industri og trelast kom til å prege området i tiårene omkring århundreskiftet. Alna teglverk ble etablert i 1897. Det lå der hvor Alna kjøpesenter ligger i dag. Nærheten til jernbanen og avstanden til folk gjorde også området egnet til kjemisk industri, og den første fabrikketableringen kom i 1879.

Opphavet til stedsnavnene finner vi som så ofte i gamle gårdsnavn. Mens Smallvoll opprinnelig var en husmannsplass under Tveten, var Breivoll en gammel gård. Begge lå i området mellom Hellerudskrenten og elva Alna. Navnene har opphav i områdets topografi: Skrenten opp mot Hellerud avgrenser vollen som går ned mot elva – altså en smal voll. Nærmere E6 vider landskapet seg ut, her heter det Breivoll. Smalvoll fungerte helt opp til 1950-tallet som beite og slåttemark for Tveten gård.

Selv om flere eldre industrianlegg er revet, finnes fortsatt noen som er godt bevart og som har fått ny bruk. I dag preges Alnabru av jernbanens aktiviteter, store veisystemer, industri og handel. Området langs elva er fortsatt overraskende stille og fredelig.