lukk

Båkas skanse, hovedskanse

Skansene ble trolig bygd under med den store nordiske krig (1700-21, Danmark var krigførende år 1700 og 1709-1720) de kan også være bygd noe tidligere. Skansene på Bakås er del av et skansesystem som beskyttet alle hovedinnfartsårene til Christiania. Det lå skanser ved Haugbro i Oppegård, Stensrud i Aker, Skårødegård i Skedsmo og på Gjelleråsen. Ved gamle Trondheimsvei lå en befestet postering. Alle disse seks veisperringene kalles ”retransjementer” i de militære dokumentene, det vil si oppbygde befestninger. Skansene på Gjelleråsen er nevnt i 1699, i 1709 ble det gitt ordre om at alle provisoriske befestingsanlegg fra Fredriksten til Elverum skulle settes i stand, dette gjaldt trolig også Bakås (Byantikvaren 2002).

Skansene på Bakås spilte en viktig rolle i svenske kong Karl XII sitt angrep på Christiania i 1716. Selv om den svenske kongens hovedfiende var Russland, ønsket han å nøytralisere Danmark-Norge for å unngå press fra alle sider.

Kampene varte i mange år, etter flere år med nederlag gikk han mot Norge som ble ansett som det svakeste punktet i Danmarks-Norges forsvar. Dette var trolig ment som et overraskelsesangrep, og de første kampene oppstod ikke før svenskene kom til Høland. På grunn av dårlig vær og snø ble styrkene liggende på Høland en uke før de rykket videre, noe som ga begge sider tid til å samle seg (Pedersen 1990). Kong Karl XII sendte ut fortropper mot skansene på Bakås og Gjelleråsen, men begge steder hadde norsk-danske styrkene mange strategiske fordeler, og befestningen var for sterk. I kombinasjon med norske forsterkninger fra Kongsvinger gjorde det at den svenske kongen måtte slå rettrett.

Han prøvde deretter å ta Christiania via den islagte fjorden, og lyktes delvis med det, men klarte ikke ta Akershus festning (Pedersen 1990) Bemanningen på 1000 mann ved Gjelleråsen og Bakås hadde nå som oppgave å hindre at svenskene trakk gjennom Groruddalen. I begynnelsen av april 1716 sendte Karl XII ryttere og infanteri til for å nedkjempe de to skansene. Etter tap på begge sider ble begge skansene nedkjempet og brent.

Det var lagt ned mye arbeid i opparbeiding av skansene, og de var trolig viktige i den strategiske planleggingen i denne perioden. Trolig ble de opprustet igjen da Karl XII kom tilbake og falt ved Fredriksten i Halden i 1718, det er det ikke sikre kilder om (Byantikvaren 2002). Etter dette har skansene blitt stående ubrukt og forfalt. Blant de seks kjente befestningene rundt byen, er det i dag kun Gjelleråsen og Bakås som kan stedfestes med tydelige rester.

Skansene ble oppnevnt til bydel Furusets 1000-års-sted. Kjeld Magnussen, Ivar Bu og Jan Lillejord utarbeidet en rapport om anlegget, datert april 2000. Rapporten inneholder en gjennomgang av anleggets historie, den store nordiske krig, dokumentasjon av skansene og ideer til restaurering av dem. Samtidig arbeidet Byantikvaren i Oslo med et fredningsforslag av alle fire deler av skansene og nærområdene.

På bakgrunn av dette arbeidet søkte bydel Furuset ved kultursjef Preben Winger om midler til istandsettelse av anlegget. Gjennom Riksantikvaren ble det innvilget en million kroner til dette. Skansene ble istandsatt og i tilknytning til jubileet i 2005, ble det gjennomført en "rekonstruksjon" av slaget med tropper fra begge sider.