lukk

Romsås

Steinhogging og drabantby

Drabantbyen Romsås stod ferdig midt på 1970-tallet. Den ble planlagt i en tid hvor kritikken mot 1960-tallets drabantbyer var sterk. Planleggerne hadde store ambisjoner og forventninger knyttet til det som skulle bli en velplanlagt og framtidsrettet bydel.

På Romsås ble det bygget næringsbygg, boliger, nærbutikker, senter, skoler, T-bane, kirke og eldresenter med mer. Arbeidslivet skulle pulsere, produktene skapes og på senteret skulle de ikke-kommersielle interessene dominere. Her var det ungdomsskolen, sykehjemmet og biblioteket som skulle sette agendaen. Menneskene skulle prioriteres framfor bilen, og en streng trafikkseparering ble inkludert inn i planen. Det ble lagt vekt på å bevare friarealene mest mulig uberørt, og silhuetten og fjernvirkningen ble vurdert som et viktig tema.

Betraktet på avstand er Romsås framfor alt drabantbyen i skogen. I tiden før drabantbyen kom var området preget av furuskog, nakne fjellknauser og steinbrudd. Romsås gård var en av de største gårdene i Østre Aker. Gårdstunet lå på sørsiden av Trondheimsveien, omtrent der hvor Fossumveien tar av fra Trondheimsveien. Fra 1895 og fram til 1940 solgte gårdeieren flere tomter på begge sider av Trondheimsveien. Her ble det bygget villaer og småhus, og folketellinger viser at det for en stor del var steinhoggere som bosatte seg i området. I 1951 kjøpte Staten ved Norges brannskole tomt til bygging av sivilforsvarsanlegg og i 1961 ble store deler av gården ervervet av Oslo kommune. Gården brant i 1982.