lukk

Romsås

Gravrøyser, varder og røvere

På Røverkollen ligger 4 gravrøyser som sannsynligvis er anlagt i bronsealderen. Gravrøyser som ligger i utmarksområder oppe på åskammer blir ofte tolket til å ha en tilleggsfunksjon som grensemarkører langs gamle ferdselsveier. I tillegg ser det ut til at slike røyser ble plassert bevisst med vidt utsyn og da spesielt over havet.

Dessverre er gravrøysene på Røverkollen i senere tid blitt endevendt og omgjort av det gamle vete-/vardesystemet og moderne turgåere. Dette er ikke særegent, på Østlandet er et stort antall av åsrøysene fra bronsealder ombygd for å tilpasses vardesystemet som var i drift fra jernalderen og til begynnelsen av 1800-tallet. Dette henger sammen med at begge disse kulturminnetypene har blitt plassert på toppen av åser med vidt utsyn. Så når fundamentet til vardene og vardevakthyttene skulle bygges kunne man spare mye tid og krefter ved å ta stein fra de gamle røysene som da allerede hadde mistet sin symbolske funksjon.

Bronsealder i Norge regnes som perioden mellom ca 1700-500 f.Kr. Jordbruk og husdyrhold var nå godt etablert, selv om jakt og fiske fremdeles sto sentralt i bronsealderhusholdningen. Bronse var et dyrt og sjeldent materiale så de fleste redskapene ble laget i stein og tre. Gravskikken i denne perioden bestod av større gravhauger og gravrøyser, gjerne med et kammer i midten, og branngraver.

Navnet Romsås er avledet fra Rommen gård, og navnet er sammensatt av Raumar (mannsnavn) og ås. Romsås nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1550-årene. Da eide klosteret på Hovedøya gården. Endingen -ås er et naturnavn som betegner en naturlig formasjon. Navnet kan dessverre ikke brukes til å si noe om en mulig alder på gården.

Det opprinnelige navnet på Røverkollen var Romskollen etter Rommen gård. Sagnene vil ha det til at åsen fikk navnet Røverkollen da en gjeng røvere ble pågrepet her etter et innbrudd på Bredtvet gård.