Denne boligen huset trolig arbeidere som jobbet for Michelet og var på den måten en del av Furuset gård. I noen kilder hevdes det at dette er Nordre Furuset gård. Uansett er bygningen et viktig kulturminne som ligger i et verdifullt kulturmiljø.
Bygningen er oppført i sveitserstil på slutten av 1800-tallet. Sveitserstilen – som egentlig hadde opphav i Tyskland – sprang ut av romantikken. I motsetning til andre stilarter på 1800-tallet (som først og fremst var utviklet i steinarkitekturen, selv om det ble bygget mange varianter i tre), så var sveitserstilen beregnet for trematerialer. Rundt midten av 1800-tallet hadde man dessuten begynt å handle med bearbeidet tømmer, som etter hvert utviklet seg til det vi kjenner som ”ferdighusproduksjon”.
På denne tiden satt de fleste bøndene i Norge – og det var jo de fleste av oss – i gamle, laftede stovebygninger fra 16- og 1700-tallet, og enkelte steder til og med fra middelalderen. Ønsket om økt leve- og boligstandard gikk som hånd i hanske med sveitserstilen. Den tillot bygging av store, lyse bolighus i flere etasjer, reist på høye kjellermurer. At nordmenn var godt kjent med tre som byggemateriale hjalp nok på stilens store popularitet, og på toppen av det hele fikk den gamle forkjærligheten for treskjærerarbeider nytt liv: Det dekorative formspråket preges av intrikate løvsagmønstre, mengder av border og profilert listverk, og utskårne bjelkehoder og sperreender – såkalt ”snekkerglede”. Andre kjennetegn er krysspost- og T-postvinduene, stående panel med profilerte kanter, og stort takutstikk både i gavl og på langsider. Ofte hørte glassverandaer i to etasjer, og store takarker (”kvist”) med.
Bygningen står oppført på Gul liste som bevaringsverdig.
