Arkeologi
Ved slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden, sto havet i Osloregionen 200–220 meter høyere enn det gjør i dag. Dette kalles marin grense. Isens tilbaketrekking kan etterspores gjennom flere daterte israndsavsetninger av sand og morenegrus i Oslofjordområdet. Dateringen av Akertrinnet, som demmer opp Sognsvann og Maridalsvannet, forteller at innerste del av Oslofjorden ble isfritt omkring 8000 f.Kr. Morenen på Alfaset og ryggen mellom Bryn og Sinsen er karakteristiske for breens forming av landskapet. En slik grusavsetning finner vi også ved Linderud. Etter hvert som isfronten trakk seg ytterligere nordover, trengte havet inn i dalførene og dannet fjordarmer.
Veitvet het opprinnelig Vegarþveit og navnet er sammensatt av ordene vegr(vei) og þveit, som betyr rydning i skogen eller utskilt engstykke. Navnet henspiller på at gården ble anlagt ved en av veiene mellom Oslo og Romerike-Opplanda. Veitvet nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Oslo Domkapitel deler av gården.Ut fra eldre kart er det trolig at Veitvet gård lå på nedsiden av Trondheimsveien.
Gårdsnavn med endelsen -þveitstammer trolig fra vikingtid eller noe før. Selv om Veitvet er en gammel gård er det enda ikke gjort arkeologiske funn her. Gården nevnes i middelalderen i biskop Eysteins jordbok, den var da eid av Oslo Domkapittel. I 1617 var gården eid av sognepresten i Oslo. Veitvet har siden 1715 vært bygslet bort til Linderud gård og gården har vært uten tun. Veitvet ble ervervet av Oslo kommmune i 1950.
Groruddalens beliggenhet mellom de indre østlandsbygdene og fjorden har vært en viktig årsak til etableringen av de mange ferdselsårene gjennom dalen. Mye av det som kom landveien og skulle inn til Oslo ble fraktet gjennom Groruddalen. Trondheimsveien går på vestsiden av dalen. Navnet Veitvet tyder på at gården ble anlagt ved en vei som var allment kjent og mye brukt. Man antar at det lå en vei her allerede tidlig i middelalderen. På slutten av 1600-tallet startet man arbeidet med å bygge en ny Trondheimsvei. Flyttingen av byen fra Gamlebyen til Akershusneset var av avgjørende betydning. I perioden 1762 til 1770 ble veien ferdig gjennom Groruddalen og først i 1814 kunne man kjøre med hest og vogn helt til Trondheim.
