Ny teknologi, kostnadsbesparelser og boligmangel medførte at høyhuset slo gjennom som boligform tidlig på 1960-tallet. Betegnelsen skivehus blir gjerne brukt om bebyggelsen. Husene hadde mange oppganger og kunne variere i høyde og størrelse. Felles var at vegger og tak var utformet som skiver. Leilighetene ble dypere og fikk mindre tilgang på dagslys. På Tveita lå opprinnelig tre skivehus på 20 etasjer i planen. Etter protester i nærmiljøet ble høyden redusert til 14 etasjer.
De tre høyblokkene er på 14 etasjer og tegnet av Hans Backer Fürst. Bygningene har parkeringsplasser, bibliotek og barnehage i sokkeletasjen. Balkonger med betongrekkverk går rundt hele bygningen, og på gavlveggen er det utenpåliggende trapper mellom etasjene. Hver etasje har 21 leiligheter, hovedsakelig ett- og toroms. En del av leilighetene fikk vaskerom, og helsemyndighetene forlangt at rommene skulle utstyres med vaskemaskiner og utstyr. Dette ble imidlertid så dyrt at det istedet ble bygget et fellesvaskeri i hver etasje.
