lukk

Trosterud og Haugerud

Planlegging av Haugerud og Trosterud

Drabantbyen Haugerud har navn etter Østre Haugerud gård.  Av de om lag 1400 leilighetene ligger ca 650 i 12 etasjes hus, 600 i 4-etasjes blokker og resten i småhus. Området består av tre borettslag;  Solfjellet med høyhus, Sankthansfjellet  med atriumshus og Haugerud med lamellblokker. Atriumshusene er tegnet av Paul Cappelen og Thorbjørn Rodahl. Bebyggelsen ligger i et kupert terreng og det ble lagt vekt på å skape småhusbebyggelse med høy utnyttelse og enkel elementproduksjon. Hovedideen var å skape et stille og innadvent boligmiljø med skjermede gårder og terrasser. Den øverige blokkbebyggelsen er tegnet av Rinnan og Tveten.

Mens treromsleligheten hadde dominert drabantbyene på 1950-tallet, er det fire rom som dominerer på Haugerud. Bolignøden var ikke lenger like akutt som på 1950-tallet, og det ble åpnet for å bygge noe større leiligheter. I Haugerud borettslag lå den til da største og best utstyrte leiligheten som OBOS hadde bygget. Den er på fire rom og Husbanken aksepterte løsningen under tvil. Tiårene etter krigen var preget av boligmangel og streng regulering. I perioden 1962 -1969 åpnet Stortinget for at enslige skulle kunne få tildelt en toroms leilighet, med betingelse om at soverommet ikke kunne overstige 6 kvm. Også denne leilighetstypen finnes på Haugerud.

Trosterud har navn etter Trosterudgårdene og er en av de senere drabantbyutbyggingene i Groruddalen. Dedichens asyl på Trosterud ble Oslo kommunes eiendom gjennom et makeskifte mellom Staten og kommunen i 1967.  Haugerud var på den tiden allerede planlagt. Nå ble planen noe endret for å ta høyde for Trosterudutbyggingen. En ekstra skole og idrettshall ble blant annet inkludert. Området ble bebygd med boligblokker, høyhus og rekkehus i begynnelsen av 1970-årene. Bebyggelsen er tegnet av Rinnan og Tveten som også stod bak planleggingen av området. Trosterud skole stod ferdig i 1969, og T-banen åpnet i 1974.