lukk

Stovner

Gamle gårder og forhistorisk gårdsanlegg

På Tangerud kan man finne en konsentrasjon av kulturminner. Her er det blant annet funnet to gravhauger, en fegate, en åkerrein, to kokegroper og tre stolpehull.

Gravhaugene, fegaten og åkerreinen er synlige i terrenget, mens kokegropene og stolpehullene ble funnet i 2005 da Byantikvaren overvåket gravingen av en dreneringsrørtrasé. En 14C-prøve av en av kokegropene gav en datering til 360-115 f.Kr. Fegaten er sannsynligvis noe yngre men trolig tilhører alle disse kulturminnene et gårdsanlegg fra eldre jernalder. Slike delvis synlige forhistoriske gårdsanlegg er svært sjeldne, noe som gjør Tangerud til et særdeles viktig kulturminne.

I denne perioden ligger gravhaugene oftest nær gården eller langs veilinjer. Gammel folketro tilsier at bonden som ryddet gården skulle hauglegges nær gården, mens senere generasjoner gjerne kunne hauglegges langs gårdsgrensen. En fegate er et ledegjerde ofte bygget i stein som skulle lede dyrene til beiteområdet, slik at de ikke gikk på innmarken og kornåkrene.

Eldre jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-ca 570 e.Kr. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble i løpet av eldre jernalder stedfaste og små høvding- og kongedømmer dannes i løpet av perioden.

Innenfor dette området kjenner vi også til de gamle historiske gårdene Stovner og Tangerud.

Stovner het opprinnelig Stofnar og navnet er flertallsform av stofn (trestubbe). Stovner nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Hægs præbende deler av gården. Gårdsnavnet er et naturnavn som sannsynligvis betegner området før gården ble anlagt. Navnet kan dermed ikke brukes til å si noe om en mulig alder på gården.

Tangerud het opprinnelig Tangaruð og navnet er sammensatt av tangi (tange) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Gårdsnavn som har ending på -ruð stammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.