Nytt tiår og nye planidealer. Rødtvedt og 1960-tallet
Reguleringsplanen for Rødtvet og Øvre Kalbakken lå klar i 1958, og la til rette for blokkbebyggelse på tre, fire og tolv etasjer samt flere områder med småhusbebyggelse. Selvaagbygg disponerte området lengst sør, mens entrepenør Nils S Stiansen stod bak utbyggingen av områdene som hadde tilhørt Øvre Kalbakken gård.
I motsetning til 1950-tallets blokker som hadde utenpåliggende balkonger fikk bygningene nå inntrukne balkonger. Denne endringen i byggeskikken hang blant annet sammen med endringer i Husbankens regler for hvilke arealer som kunne regnes med i lånegrunnlaget.
Også høyblokkene skiller seg klart fra 1950-tallets høyblokker. 1950-tallets høyhus var punktblokker bygget for å lage variasjon i områder som var dominert av tre- og fireetasjers blokker. Mange, både politikere og fagfolk, var kritiske til høyhuset i dette tiåret, særlig som boliger for familier. På 1960-tallet snudde holdningene. Fortsatt stort behov for boliger og nye byggeteknikker gjorde at de planleggerne, som med en fellesbetegnelse kan kalles "de internasjonale modernistene", fikk gjennomslag. 1960-tallet ble dermed tiåret for de store og høye skiveblokkene.
Arkitektonisk representerer høyblokkene på Rødtvet overgangen mellom de to tiårene. Sammenlignet med høyblokkene på Ammerud, som ble bygget senere på 1960-tallet, ser man at bygningene er smalere og at de har andre fasadematerialer. Tre av høyblokkene ble bygget av entrepenør Stiansen, mens det var Selvaag som oppførte den første, den som ligger lengst mot sør. Den skiller seg noe fra de andre tre og og har en annen innvendig organisering.
På Rødtvet ble det også avsatt et område til småhus. Her finnes mye god arkitektur fra 1960-tallet. Skole og barnehage, samt flere av eneboligene er representanter for den stilretningen som vokste fram i Skandinavia etter 2. verdenskrig, og som fikk navnet den regionalt inspirerte funksjonalismen. Stilretningen kjennetegnes ved den ”organiske”, humane og naturnære arkitekturen som var rotfestet i den hjemlige omverden. Bygningene er lave og godt tilpasset terrenget og teglstein er et mye brukt materiale.
