De fem punktblokkene på 12 etasjer sto ferdige i 1961 og var tegnet av arkitektene Heiberg og Sandvik. Blokkene er plassert på rekke langs Trondheimsveien og ligger godt synlig i landskapet.
På 1950-tallet ble høyhusene hovedsakelig brukt som et virkemiddel for å få til estetisk variasjon i bebyggelsen. Drabantbyene bestod for det meste av tre- og fireetasjes blokker, og flere arkitekter var kritiske til det de oppfattet som ensformige boligområder. Byggekostnadene knyttet til høyhusene var dessuten høye, og det var først utover på 1960-tallet at ny teknologi medvirket til at høyhusene, nå som skivehus med flere innganger, slo igjennom.
