Her ble det i 2005 funnet rester etter 13 kokegroper, 13 stolpehull og 8 udefinerbare strukturer. Kulturminnene kan dateres til eldre jernalder.
Den tradisjonelle tolkningen av kokegropa er at den er en forhistorisk stekeovn. En slik ovn laget man ved å tenne bål i en grop og legge steiner på bålet. Stein holder lenge på varme og avgir varme jevnt en stund etter oppvarming. Når bålet er slukket og kun glødende kull er igjen, legger man mat over steinene og lukker gropen. Maten blir dermed bakt i gropen.
Det er vanlig å finne kokegroper i nærheten av gravhauger og gravfelt. Bruk av kokegroper kan derfor også ha vært del av religiøse seremonier og ritualer.
Eldre jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.–ca. 570 e.Kr. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble i løpet av eldre jernalder stedfaste, og små høvding- og kongedømmer ble dannet.
