lukk

Bjerke travbane

I 1918 kjøpte Arne Haugerud Bjerke gård med henblikk på utparsellering til villabebyggelse.

Før husbygging kunne starte måtte vann og kloakk være på plass. Da dette lot vente på seg, vokste tanken om å bygge en travbane fram. Travsporten i Kristiania-området hadde inntil da i hovedsak foregått på den islagte fjorden. Det Norske Travselskap syntes tomten på Bjerke var godt skikket, og det ble dannet et aksjeselskap.

Først ble banen planert og tilkomstveier anlagt, deretter sto restaurantbygget for tur. Stein til portnerhuset og portstolpene ble hentet fra Årvoll og kjørt ned på sledeføret om vinteren.

I 1925 søkte Det Norske Travselskap om tillatelse til å innføre totalisatorspill på Bjerke, og i 1927 gikk totalisatorloven gjennom i Lagtinget, tross sterk motstand i visse kretser. På midten av 1930-tallet ble det bygget nytt tribuneanlegg, og i 1967 ble anlegget ytterligere utvidet.

Hovedbygningen på Bjerke gård ligger fortsatt godt bevart rett på nordsiden av travbanen. Eiendommen er oppført på Byantikvarens gule liste.