lukk

Økern hovedgård

Økern er et gammelt stedsnavn. Her har det vært bosetting siden steinalderen, og i vikingtiden kan vi regne med at det har vært en storgård. Tre vikinggraver er bevart. Hvem som ligger der og hva de har med seg i graven, vet vi ikke.

Den staselige Økern hovedgård sto ferdig i 1811. Eieren var en av Norges rikeste menn, den danske jøden Ludvig Mariboe. Hovedbygningen var et vakkert toetasjes hus i rokokkostil malt i en kostbar blåfarge. Huset hadde en hvelvet kjeller og en grunnflate på mer enn 600 kvadratmeter. Det var 12 værelser i første etasje og 14 i andre. To trappeoppganger forbandt etasjene med hverandre. Inventaret var kostbart, men ikke prangende. Mye var blitt kjøpt inn på Ludvigs mange reiser til København. Drengestuen og uthusene var også storslagne. Steinfjøset rommet 60 kyr. Til gården hørte en imponerende barokkhage med lysthus og allé.

Ludvig Mariboe var en fargerik person. I 1813 var han på toppen av sin karriere. Da hadde han 400 mann i fast arbeid og minst like mange løsarbeidere. Han handlet med korn. Dette var under engelskmennenes kornblokade og nøden var stor, men Mariboe klarte å skaffe korn både til befolkningen og hæren. På Lilleborg og den tilhørende løkken Jerusalem, drev han papirmølle, kortfabrikk og en klesfabrikk. Dessuten eide og drev han et jernverk i Lier, et glassverk på Høland og et stort schäferi på Snarøya. Shäferiet – sauehold i stor stil med tanke på ullproduksjon – var viktig for klesfabrikken.

Ludvig hadde bragt meg seg sin unge danske brud til Økern. Den sjenerte Ragne skulle vise seg å være et godt valg når motgangen satte inn. Hun fødte i alt seks barn, fem piker og en gutt.

Som så mange av Norges velstående på den tiden, fikk Ludvig Mariboe økonomiske problemer etter at unionen med Danmark ble oppløst. Forretningsimperiet raknet. Han solgte unna der han kunne og lånte der det var mulig. Men han klarte ikke å berge Økern. Gården ble solgt i 1822. Da hadde familien bodd i Sverige i fem år. Den språkmektige Ludvig var i svenskekongens tjeneste - Carl Johan snakket som kjent bare fransk – men forholdet mellom dem ble etter hvert dårlig. Da de siste pengene tok slutt, sydde Ragne hatter av fløyelsportierene og damaskdukene som hun solgte til de fornemme Stockholmsfruene.

Etter en tid vendte familien tilbake til Norge, og takket være Ludvig Mariboes utrettelige energi og store forretningstalent, lyktes det ham å få kjøpt Økern tilbake. 2. mai 1831 kunne familien på nytt flytte inn, og Ragne ble igjen den mektige fruen på Økern hovedgård.

I tillegg til å være forretningsmann og storbonde, startet Ludvig bladet Patrouillen og ble en banebrytende, men fryktet redaktør. I 1830 ble han valgt inn på Stortinget fra Kristiania, i neste periode fra Aker. Men etter en stund ble han syk og til slutt lagt inn på dr. Jessens privatasyl i Slesvig i Danmark. Han ble frisk av sin sinnslidelse etter ett års behandling, men døde på veien hjem.

Ragne Mariboe ble enke i 1841. Hun hadde styrt gården under Ludvigs tiltakende sykdom og i hans lange fravær. Økonomien var anstrengt. Hun hadde fortsatt fire ugifte døtre som hun strevde med å få giftet bort. Det lyktes bare å finne mann til en av dem. Løsningen ble å selge unna store deler av jordveien og ta inn losjerende. Etter fire år som enke solgte hun resten av gården og tok med seg de tre ugifte døtrene til Kristiania. Der levde hun til hun ble 96 år. Gjennom den eldste datteren, Ida Dorothea, ble hun stammor til en stor etterslekt.

Senere fikk Økern hovedgård mange eiere. Stadig flere tomter ble delt fra, først til gårdsdrift, senere til boligtomter. Bygningene forfalt og det staselige hovedhuset brant i 1932. Det som var igjen av de øvrige bygningene ble revet ved anleggelsen av gamlehjemmet i 1950. Men den staselige alleen og fru Ragnes lysthus finnes fortsatt – og utsikten over byen og fjorden er fortsatt like storslått.

Tekst: Anne Fikkan