STK ble etablert i 1915 som Skandinaviske Kabel og Gummifabrikker, og produserte kabler og ledninger basert på tyske patenter. På 1930-tallet kom det amerikanske selskapet Standard Electric inn på eiersiden, og produksjonen ble utvidet til også å omfatte telefonutstyr.
Etter andre verdenskrig viste det seg at STKs varesortiment traff midt i blinken når det gjaldt gjenoppbygging av landet og utvikling av viktig infrastruktur. Virksomheten vokste i betydelig grad, og på det meste var det 4000 personer ansatt. Fabrikkområdet utgjorde et slags minisamfunn, med kleskode og egen valuta. På det beste hadde STK egen tannlege, bedriftslege og egen ambulanse i beredskap. Foreningslivet blomstret, og de ansatte hadde tilbud om orkester, kor, teatergruppe og idrettslag, for bare å nevne noe.
Fabrikkområdet, eller Kabelgaten som er navnet på gata som skjærer gjennom det gamle fabrikkanlegget, har også en interessant bygningshistorie. Anlegget er utviklet gjennom mange tiår av kjente norske arkitekter som Ove Bang, Birger Lambertz Nilssen, Trond Eliassen, Georg Eliassen og Erling Viksjø.
På sørsiden av gata ligger det en rekke lave bygninger med fasader i rød teglstein. De danner en sammenhengende fasade på over to hundre meter, og det var her de store fabrikkhallene lå. På nordsiden av gata må administrasjonsbygningen fra 1967 nevnes. Den er tegnet av Erling Viksjø som også tegnet regjeringsbygget. Bygningen er en typisk representant for 1960-tallets arkitektur. Deler av bygningen står på søyler og alle ytterflater og vegger er utført i naturbetong. Bygningen huser i dag Hotell 33.
Eiendommen er oppført på Byantikvarens gule liste.
