Gravfelt fra jernalderen
Ved Økern alders- og sykehjem ligger et gravfelt med tre store gravhauger fra jernalderen. To av disse er avlange mens en er rund. Den største haugen måler hele 30 x 20 meter og er 1,8 meter høy. Frem til 1951 lå bygningene på Økern hovedgård på høyden der alders- og sykehjemmet ligger i dag. Gravfeltet ligger vest for bebyggelsen langs kanten av høyden og ser ned på Økernveien. I jernalderen ligger gravhaugene oftest nær gården og/eller langs veilinjer, slik gravfeltet på Økern gjør. Gammel folketro tilsier at bonden som ryddet gården skulle hauglegges nær gården, mens senere generasjoner gjerne kunne hauglegges langs gårdsgrensen.
Jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-1050 e.Kr. Starten av perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble stedfaste og små høvding- og kongedømmer dannes i starten av jernalderen. Disse samles etter hvert til rikskongedømmet Norge i siste halvdel av jernalderen. Perioden er også kjent for vikingtoktene, som var kombinerte handels- og plyndringstokter. Disse ble muliggjort av en ny skipsteknologi som kom i siste halvdel av jernalderen, nemlig seilet. Avslutningen av jernalderen preges av at kristendommen overtok for den norrøne åsatroen som majoritetsreligion.
Økern het opprinnelig Æykrin og navnet er sammensatt av trenavnet eikr (eik), og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Økern nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1279, hvor Audun Hugleiksson Hestakorn makeskifter 10 øresbol i gården til biskop Andres i Oslo.
Innenfor området ligger den gamle gården Hovin. Denne het opprinnelig Hofvin og navnet er sammensatt av ordene hof (hellig sted/tempel) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Det omtalte hovet er antagelig Torshov, som kan ha eid gården Hovin i førkristen tid. Hovin nevnes i skriftlige kilder for første gang i to juridiske dokumenter fra 1312, da en Arnulf på Hovin nevnes i forbindelse med en tvist og et eiendomsskifte.
Gårdsnavn som har ending på –vin, som Økern og Hovin, tilhører de eldste navneklassene. Det antas at vingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
