Linderud i middelalderen
I 1906 ble det funnet en fingerring av gull fra middelalderen på Linderud gård. Ringen har en inskripsjon og en innfatning for stein, men denne var borte da ringen ble funnet. Som i dag spilte fingerringer av gull en viktig rolle ved forlovelse og bryllup i middelalderen, og kan sees på som det synlige beviset for kontrakten mellom to mennesker og slekter.
Norsk middelalder regnes som perioden mellom ca 1030-1537 e.Kr. Hele perioden var preget av betydelig internasjonal kontakt gjennom handel, pilegrimsvandringer, kirkeorganisasjonen og kongehuset. Dagens Oslo inneholder både middelalderbyen og et stort omland som i middelalderen var jord- og skogbruksområder. Til sammen viser kildene at mesteparten av dagens byggesone har vært dyrket både i middelalderen og enda lenger tilbake i tid.
Linderud het opprinnelig Lindaruð og navnet er sammensatt av lind (tresort) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Linderud nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Hovin præbende gården. Gårdsnavn som har ending på -ruð stammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.
