lukk

Høybråten

Gravrøys; ikke bare en grav?

Ved et påkjøringsfelt til E6 ligger en gravrøys uten sikker datering. Skikken med å gravlegge mennesker i gravrøyser starter i bronsealder og fortsetter gjennom hele jernalderen og i Groruddalen finnes det eksempler fra begge periodene. Dette gjør at man ofte er avhengig av en utgravning for å sikkert datere en røys. Gravrøysen på Høybråten kan dermed ikke tidfestes nærmere enn bronsealder/jernalder.

Generelt tror man at gravrøysene har hatt en dobbelt funksjon. I tillegg til å være en grav kan det se ut til at gravrøysene markerer grenser eller eierskap til et område. Slike kulturminner er ofte anlagt på lett synlige steder. Dette kan være langs åsrygger som ble brukt som ferdselsvei eller nær gården. Det er enda ikke funnet noe annen fornminner i området som kan knyttes til gravrøysen og forklare lokaliseringen.

Navnet Høybråten (Høybrote) er sammensatt av høy (tørket gress) og brote, som er et jordstykke ryddet med bråtebrenning. Høybråten nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1326-27 hvor Nonneseter kloster kjøpte deler av gården. Allikevel tilhører gårdsnavn som har en ending på –brote en av de nyere navneklassene. De fleste brotegårdsnavnene kan knyttes til en ekspansjonstid som startet ca 1600, hvor flere nye gårder ble ryddet. Høybråten er dermed et unntak som kan av skriftlige kilder dateres til middelalder.