Gamle spor på Hellerud
På Hellerud gård er det funnet en flintdolk fra siste del av yngre steinalder. Slike dolker regnes som det ypperste av steinarbeid fra steinalderen og stiller store krav til flintens kvalitet og til flintsmedens ferdigheter. Flintdolkene tolkes til å være etterligninger av lignende dolker i kopper og bronse som var vanlige i Vest- og Sentral-Europa og gikk ikke ut av produksjon før et stykke ut i bronsealderen da bronse ble mer tilgjengelig i Skandinavia. Dolkene som er funnet i Norge er nesten utelukkende laget av dansk flint, og det kan se ut til at de er eksportert hit som halvfabrikata og ferdige produkt. Slike flintdolker vitner dermed om de omfattende handelsnettverkene som eksisterte i Europa allerede i yngre steinalder.
Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.
Selv om det ikke er funnet forhistoriske bosetninger her enda viser det gamle gårdsnavnet innenfor dette området at dette er mulig.
Hellerud het opprinnelig Helleruð og navnet er sammensatt av hella (flatt berg) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Hellerud nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Korskirken i Oslo gården. Gårdsnavn som har ending på -ruð stammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.
