Drabantbyen på Furuset
På 1960-tallet ble byggevirksomheten kraftig rasjonalisert. Prefabrikkering og mekanisering påvirket både utformingen av leilighetene, arkitekturen og uteområdene. På 1970-tallet kom en motreaksjon og ønske om oppmykning av boligområdene. Selv om det fortsatt ble planlagt høyhus, var de både lavere og færre enn på 1960-tallet. Det ble lagt vekt på å bevare landskap og topografi og bygningenes høyde ble tilpasset terrenget.
På Furuset ble for eksempel de høyeste blokkene plassert i de lavereliggende områdene, i motsetning til 1960-tallets høyhus som skulle ruve i terrenget. Lavere blokker og rekkehus i tre ble integrert i blokkområdene, og boligbebyggelsen ble organisert i tun og tilpasset landskapet.
Husene på Furuset varierer i høyde og er plassert i forskjellige retninger langs gater(gangveier). De har veggflater som brytes opp med balkonger, varierende materialer og farger. Målet var å få til et variert og vennlig uttrykk. Asbest var nå blitt forbudt, og tre ble igjen benyttet så langt forskriftene tillot det.
Når det kom til leilighetene ble fire rom og kjøkken det meste vanlige. Bad og WC var adskilt og det var satt av plass til vaskemaskin og tørkeskap. Mange leiligheter fikk også utebod, gjerne i tilknytning til en ekstra luftebalkong. De bilfrie boligområdene var et viktig grep i planleggingen. Parkeringen ble lagt i ytterkant av områdene og et system av gangveier knyttet boliggrendene sammen. Sentralt i nettet av gangveier/stier står Furustien som knytter sammen sentrale funksjoner som lekeplass/friområde, barnehage, skoler, Furuset senter med butikker, bad, bibliotek og T-bane. Klippgen, Holm og Halvorsen var arkitektene i prosjektet på Furuset, og OBOS var utbygger.
