Tidlige spor og gamle gårdsnavn
I Lerkeveien er det funnet to slipte økser fra yngre steinalder, 3800-1700 f.Kr. I denne perioden startet innføringen av en tidlig jordbrukskultur i Norge. Fedrift og korndyrking fikk gradvis fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. I denne perioden ser det ut til at bruken av Groruddalen øker kraftig. Dette er spesielt tydelig gjennom funn av mange steinøkser brukt til skogrydding fra denne perioden. Dette er en trend som gjelder for hele Oslo kommune og som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.
Selv om vi enda ikke har funnet mange arkeologiske spor etter gårdsdrift kjenner vi til flere gårder gjennom skriftlige kilder som har lang historie.
Haugen het opprinnelig Haugrinn og navnet er bestemt form av ordet haug. Haugen nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1647, men da omtales det også at en eldre gård man kjenner fra 1300-tallet har blitt en del av Haugen. Gårdsnavnet er et naturnavn som sannsynligvis betegner en naturlig formasjon på gården. Utformingen av navnet tilsier at gården sannsynligvis ikke er eldre enn sen-middelalderen.
Gårdsnavnet Nordre Lindeberg er sammensatt av lind (tresort) og berg. Nordre Lindeberg nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Medalvads præbende deler av gården. Gårdsnavnets ending -berg er et naturnavn som sannsynligvis betegner en naturlig formasjon på gården. Navnet kan dermed ikke brukes til å si noe om en mulig alder på gården.
Furuset het opprinnelig Furusetr og navnet er sammensatt av furu (tresort) og setr, som betyr bosted. Furuset nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1345, uten at noen eier identifiseres. Gårdsnavn som har en ending på -setr (bosted) må ikke forveksles med endingen -sætr (seterdrift). Det antas at setrgårdsnavnene ble etablert i vikingtid eller muligens noe tidligere.
Ulsholt het opprinnelig Ulfrholt og navnet er sammensatt av Ulfr (mannsnavn) og holt, som betyr en liten skog eller lund. Ulsholt nevnes i skriftlige kilder for første gang i lensregnskaper fra 1557-58. Da eide klosteret på Hovedøya gården. Gårdsnavn som har en ending på –holt har vært i bruk gjennom lang tid og er vanskelig å tidfeste. Det kan allikevel se ut til at de fleste holtgårdsnavnene stammer fra første halvdel av middelalderen.
Navnet Høybråten (Høybrote) er sammensatt av høy (tørket gress) og brote, som er et jordstykke ryddet med bråtebrenning. Høybråten nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1326-27 hvor Nonneseter kloster kjøpte deler av gården. Gårdsnavn som har en ending på –brote tilhører en av de nyere navneklassene. De fleste brotegårdsnavnene kan knyttes til en ekspansjonstid som startet ca 1600, hvor flere nye gårder ble ryddet. Høybråten kan allikevel, som vist med de skriftlige kildene, dateres til middelalder.
