Spor fra yngre jernalder
I Tvetenveien 20 ble det i 1988 funnet et sverd og en øks ved gravearbeid. Dette er trolig restene etter en grav fra yngre jernalder som allerede var fjernet. Kombinasjonen med sverd og øks er den vanligste funnkombinasjonen fra mannsgraver i yngre jernalder. I denne perioden ligger gravene oftest nær gården eller langs veilinjer. Gammel folketro tilsier at bonden som ryddet gården skulle hauglegges nær gården, mens senere generasjoner gjerne kunne gravlegges langs gårdsgrensen.
I tillegg fant Byantikvaren i 2008 et ildsted fra førromersk jernalder i Nils Hansens vei 23. Dette ble gjort under de arkeologiske forundersøkelsene i forbindelse med omregulering av området til byggeområde for industri/kontor.
Jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-1050 e.Kr. Starten av perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble stedfaste og små høvding- og kongedømmer dannes i starten av jernalderen. Disse samles etter hvert til rikskongedømmet Norge i siste halvdel av jernalderen. I siste del av jernalderen var gårdene Aker, Ris, Berg, Storo, Disen og Bryn store gårder i Oslo. Perioden er også kjent for vikingtoktene, som var kombinerte handels- og plyndringstokter. Disse ble muliggjort av en ny skipsteknologi som kom i yngre jernalder, nemlig seilet. Avslutningen av jernalderen preges av at kristendommen overtok for den norrøne åsatroen som majoritetsreligion.
Brynseng gård het opprinnelig Bryn og dette navnet er sammensatt av brú (bro) og vin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Som det fremgår av gårdsnavnet skal det ha vært en bro over Alna i dette området. Brynseng nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1279, hvor Audun Hugleiksson Hestakorn makeskifter hele Søndre Bryn og deler av Nordre Bryn til Oslo Bispestol. Gårdsnavn som har ending på -vin tilhører de eldste navneklassene. Det antas at vingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vin har trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blitt ryddet til egne gårder.
