Nedre Kalbakken gård og Aker kommune eide hver sin halvpart av Vesletjern. I 1923 fikk Martin Skatvedt, eieren av Nedre Kalbakken, leid den andre halvparten av tjernet av Aker kommune og startet med å skjære is for salg i Oslo. Isen ble transportert med hest ned til gården og oppbevart i en isbinge.
I 1928 ble det bygget isbinge ved tjernet og driften ble mer mekanisert, med kjerrat direkte fra tjernet til isbingen. Det var hygieniske krav til isen (Aker Helseråd), og dermed var det badeforbud i Vesletjern.
Isskjæringen foregikk i siste del av februar, og skjæringen med den store grovtannede issagen var tungt arbeid. Etter hvert ble det tatt i bruk motorsag.
Da kjøleskap og fryser ble vanlig var det ikke lenger noe marked for naturis. Driften ved Vesletjern stoppet opp like etter siste verdenskrig. I 1960 ble tjernet demmet opp. Utstrekningen på tjernet økte til omtrent det dobbelte.
Kilde: Knut Skatvedt. Groruddalen Historielag årbok.
