Hyttebebyggelsen i Ammerudskogen
I de siste tiårene av 1800-tallet vokste befolkningen dramatisk i Kristiania. Dette fikk konsekvenser for Groruddalen, som da tilhørte Aker kommune. Flere gårdeiere solgte tomter og i de første tiårene av 1900-tallet, kunne folk fra arbeiderklassen oppføre små hytter og opparbeide en hageflekk. Her kom de seg bort fra trangboddheten og dårlige sanitære forhold i leiegårdene inne i byen, og kunne dyrke litt frukt og grønt.
På begynnelsen av 1900-tallet ble deler av Søndre Ammerud gård utparsellert til tomter. Stort sett ble det oppført hytter, men flere av husene var bebodd hele året selv om slik bruk ikke var godkjent av kommunen. Etter hvert gikk imidlertid hyttetomtene over til mer regulære eiendommer. Selve hytta kunne enten bli erstattet av et større bolighus, eller den kunne bli bygget på. Men i en del tilfeller ble hytta stående som et anneks til det nyere bolighuset.
De selvvokste småhusområdene ble primært befolket med en sterkt voksende middelklasse, men også mennesker fra arbeiderklassen så muligheten for å realisere drømmen om enebolig i landlige omgivelser. Håndverkere, lavere funksjonærer og bedrestilte arbeider utgjorde trolig den største gruppen i mange av områdene i Groruddalen. Mange var født utenfor Kristiania, og hadde dermed en bakgrunn fra landbruket. Eget hus og hage var for dem ikke bare et ledd i et avansement på samfunnsstigen, men også en mulighet til å videreføre noe av det levesettet de hadde vokst opp ned. Husene ble ofte satt opp av nybyggerne selv.
Byggingen kunne ta flere år, fordi det kun var søndagene som kunne benyttes når man hadde annet lønnsarbeid ved siden av. I løpet av de første årene ryddet også flere jorda. Potetåkre, bærbukser og frukttrær var vanlig innslag i nybyggerhagene. En jordbrukstelling fra 1949 viser at i gjennomsnitt ble 1 mål av eiendommen benyttet til jordbruk og det befant seg i snitt 18,6 frukttrær og 13,7 bærbusker. Tallene sier noe om intensiteten i hagebruket og viser hvor viktig denne ressursen var.
I 1953 fortalte Borghild Kristiansen fra Ammerudskogen at ”vannspring i huset er vårt høyeste ønske”. Hun og andre husmødre i området måtte bære vann fra en felles brønn. Slike forhold fantes også i andre selvgrodde deler av kommunen, og sammenlignet med den nye drabantbybebyggelsen var forholdene kummerlige. I dag er mye av den eldre bebyggelsen revet, men noen steder ligger det fortsatt godt bevarte hytter.
