lukk

Alfaset og Nyland

Tidlige spor av menneskelig aktivitet og eldre gårder i dalbunnen

I Strømsveien er det funnet en skafthulløks av stein fra yngre steinalder. Slike skafthulløkser har oftest blitt funnet som enkeltfunn og de er tolket som redskaper for å rydde nye jordbruksområder i yngre steinalder. I denne perioden ser det ut til at bruken av Groruddalen øker kraftig, spesielt gjennom funn av mange steinøkser. Dette er en trend som gjelder for hele Oslo kommune og som ser ut til å ha sammenheng med en utbredt og gjennomført jordbruksekspansjon.

Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.

Selv om det ikke er funnet forhistoriske bosetninger enda viser de gamle gårdsnavnene innenfor dette området at dette er mulig.

Arveset het opprinnelig Olvissetr og navnet er sammensatt av Olvis (mannsnavn) og setr, som betyr bosted. Arveset nevnes i skriftlige kilder for første gang i et brev fra 1361 hvor sira Eiliv Torkelssonmake skiftet deler av gården til Asbjørn Torvardsson. Gårdsnavn som har en ending på -setr (bosted) må ikke forveksles med endingen -sætr (seterdrift). Det antas at setrgårdsnavnene ble etablert i vikingtid eller muligens noe tidligere.

Stubberud het opprinnelig Stubbaruð og navnet er sammensatt av stubbr (stubbe) og ruð, som betyr en ryddet plass/rydning. Stubberud nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1560-årene uten at noen eier identifiseres. Gårdsnavn som har ending på-ruðstammer ofte fra tidlig middelalder og vitner om en ekspansjonstid hvor flere nye gårder blir ryddet.

Kjelsrud het opprinnelig Leirudalr og navnet er sammensatt avleira (bekk med leirebunn) og dal. Kjelsrud (Leirdal) nevnes i skriftlige kilder for første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca 1390. Da eide Klemetskirken i Oslo deler av gården. Gårdsnavnet er et naturnavn som sannsynligvis betegner en naturlig formasjon på gården. Navnet kan dermed ikke brukes til å si noe om en mulig alder på gården.

Gårdsnavnet Nordre Alna henspeiler på elven Alna som igjen er avledet av aln (albue, buktning) eller al (vokse). Nordre Alna nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1640-årene. Da eide Kronen gården. Gårdsnavnet viser til beliggenheten til gården, ved Alna, og kan ikke gi indikasjoner på en mulig alder på gården.