Sykehuset utvides og gårdsdriften reduseres
Gårdsdrift og kommunal utparsellering
I 1916 ble det ansatt agronom og gartner ved Aker sykehus fordi kommunen ønsket en fagmessig drift av park og hageanlegg samt en utvidelse av grønnsaksdriften. Herredstyret hadde i mange år rettet kritikk mot gårdsdriftens dårlige resultater. Omlegging til grønnsaker/frukt ble ansett som vellykket og gav gode overskudd, samtidig fortsatte driften av skiftefjøset. Sykehuset overtok driften av fjøset på Sinsen fra 1917, da med 26 kuer, og fjøset på Tonsen ble lagt ned.
I 1929 kom det fra gårdspersonalet krav om nedsettelse av arbeidstid og høyere lønn. Om dette var grunnen til at Herredsstyret mente kommunen var best tjent med å forpakte bort ca. 110 mål av jordbruksarealet er ikke kjent. Nordre Sinsen ble imidlertid drevet videre med noe jordbruk (svin, kuer) og gartneri. Arealet knyttet til Tonsen gård ble etter hvert administrert av Akers boligkontor, og i 1930 lå reguleringsplan for området (Tonsenjordet) klar. Planene innebar hagebybebyggelse, men ble aldri realisert.
1920-tallet - spesialisering og nye utvidelser
I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet til to andre steder i kommunen, og planleggingen av neste større byggetrinn var i gang. Også denne gang i arkitektfaglig regi av Victor Nordan. I kjølvannet av spanskesyken ble det i 1920 oppført en flyttbar sykebarakke sammen med epidemipaviljongene. I 1921 ble også en ny epidemipaviljong oppført, særlig rettet mot tyfus og poliomyelitt, og med sykepleierboliger i en høyere midtdel.
Den nye kirurgiske avdeling, et stort kompleks, stod ferdig i 1924, og som del av denne utbyggingen et centralfyrhus for hele anlegget. Fra denne tid er Aker et tredelt sykehus, og får også sykepleieutdanning.
1930-tallet – nybygg og ombygginger
I løpet av 1920-tallet stiger folketallet i Aker med 64 %. Både overlege og administrasjonen ved sykehuset påpeker mangler og behov, og en ny ”ønskeliste” ser dagens lys. Kommunen har dårlig økonomi og stiller seg negative til videre utbygging. En komitee blir imidlertid opprettet, og i 1931 får sykehuset medhold i ønske om utvidelser.
Kommunearkitekten blir engasjert og i 1934 fremmer han et forslag til nybygging av kjøkken og vaskeri, og ombygging av den gamle økonomibygningen til bruk for medisinsk avdeling. I 1938 var den nye økonomibygningen, plassert ved siden av fyrhuset, ferdigstilt i utpreget funksjonalistisk stil. Ved krigsutbruddet i 1940 forelå det store planer for utvidelser av flere avdelinger. Blant annet var det utarbeidet tegninger for en ny psykriatribygning som skulle plasseres sørvest for det nybygde komplekset.
