Fra fattiggård til sykehus
I oktober 1885 kjøpte Aker kommune Tonsen gård, med 200 mål dyrket mark for 47 400 kr. Målet var å bruke den til ”fattiggård”. 40 fattige skulle få plass på gården som både skulle drives som gårdsbruk og fattiggård. Hovedbygningen fra 1812 ble trolig påbygget og tatt i bruk som Aker pleiehjem for fattige syke. Begrepene fattiggård og pleiehjem brukes om hverandre i de kommunale beretningene, og i praksis var institusjonen de første årene viet gamle og fattige. Innvielsen fant sted 7. januar 1887. I planen for fattiggården heter det:
”Gårdens drift foreståes av en forstander, der som lemmenes nærmeste foresatte og overhode til enhver tid har å påse disses åndelige og legemlige tarv samt bestemme deres arbeide. Han forestår fattiggårdens økonomi og innkjøp efter overbestyrelsens instruks samt utfører i øvrig de plikter som overbestyrelsen måtte pålegge ham.”
Lønnet personale utgjorde bestyrer og bestyrinne, husmann, en tjenestegutt og to tjenstepiker. Gården produserte bygg, havre, poteter, melk og haveprodukter. I 1908 hadde gården 5 hester, 9 kuer og 23 svin.
Gården mistet på slutten av 1800-tallet ”adskillige mål af den beste jord” til planteskole, byggetomter, vannbasseng og vei. I 1903 ble planteskolen solgt til Glommens Træsliberi som oppført en transformatorstasjon. I 1904 ble elektrisk lys installert på Tonsen.
Ager sykehus
Juli 1895 åpner Ager Sygehus & Pleiehjem i en nybygd toetasjers murbygning (revet på 1960-tallet). Forstander Wilh. Kolderup fikk det administrative ansvaret for 70 pasienter. Det fantes ikke egen lege på sykehuset – pasientene var distriktslegens ansvar. I 1898 blir sykehusets første lege ansatt. 80 menn og 85 kvinner behandles første året. 28 dør, 63 blir helbredet, mens 35 angis å være på bedrings vei.
I 1905 jobber fem sykepleiere og en oversykepleier ved sykehuset. Røntgenapparat og bad får plass i kjelleretasjen. Sykehuset får kritikk for sanitære forhold, trangboddhet og dårlig mat. Flere tiltak blir foreslått, når det kommer til bygningsmassen blir følgende forslag lagt fram:
- Hovedbygning (våningshus) blir omgjort til administrasjonsbygning
- Gamlebyen (Tingstua) sløyfes som sovested for pleiehjemsfolk
- Murbygningen (forpakterboligen) blir personalbygning
- Sykehuset blir pleiehjem
- Nytt sykehus oppføres
- Tuberkolosekoloni bygges
- Økonomibygning bygges
I 1911 kom bevilgninger til nybyggene, i mellomtiden hadde kommunen (i 1910) kjøpte Nordre Sinsen gård på 182 mål, hvorav 140 dyrket mark.
Tidens mest produktive sykehusarkitekt, Victor Nordan, utarbeidet en generalplan for den videre ekspansjon, og i 1914 stod anlegget ferdig. Følgende bygninger ble oppført: Økonomibygning, tuberkolosehjem, portnerstue, obduksjonsrom og likkapell, skarlagensfeberpaviljong, difteripaviljong, observasjonspaviljong og vognskur. Da psykiatri var en del av sykehusets oppgaver var det også innredet isolat/celleavdeling, opprinnelig i den gamle steinbygningen på Tonsen gård.
Det var dessuten utført en rekke tiltak knyttet til gårdsdrift og parkanlegg, nødvendige deler ved driften av større sykehus, for eksempel bygging av grisehus. På denne tiden kan Aker sykehus med en viss rett beskrives som en totalinstitusjon, en tilnærmet selvforsynt institusjon for alle tilstander og livsfaser. Hovedbygningen på Sinsen ble benyttet som bolig for sykehusets bestyrer og kirurgiske overlege. I tillegg var de to eksisterende bygningene, pleiehjemmet (våninghuset til Tonsen gård) og sykehusbygningen fortsatt i bruk.
