lukk

Årvoll og Tonsenhagen

Årvoll og Tonsenhagen - fra steinalder til middelalder

I dette området er det gjort flere interessante funn fra flere tidsperioder. Fra Årvoll kommer det eldste steinalderfunnet i Groruddalen. Blant fleregjenstander i steinble det funnet ennøstvetøksog etemne til en nøstvetøks. Disse stammer fra en periode i midten og mot slutten av eldre steinalder hvor boplassene blir større og ser ut til å ligge over lengre tid på samme sted. Dette funnet er samtidig med helleristningene ved Sjømannsskolen.

Eldre steinalder regnes som perioden fra isen trakk seg tilbake etter siste istid (ca 13000 år siden) og frem til ca 3800 f.Kr. Menneskene i eldre steinalder var jegere, fiskere og sankere. De var ikke bofaste, men beveget seg i terrenget ut fra årstid og ressurser. Eneste tamdyret var hunden. Mot midten av eldre steinalder ser det ut til at noen grupper spesialiserte seg mer mot fangst av landpattedyr, mens andre grupper mot sjøpattedyr. Fra slutten av eldre steinalder stammer nøstvetøksene, økser tilvirket av forskjellige typer lokal bergart som kan ha blitt brukt til uthuling av stokkebåter. I denne perioden blir boplassene større og ser ut til å ligge over lengre tid på samme sted. Nøstvetøkser er det gjort flere funn av i Oslo og er samtidige med helleristningene ved Sjømannskolen på Ekeberg.

Fra Årvoll stammer også det såkalte ”Disenfunnet” fra yngre steinalder. I Østerheimsveien 5 ble det i 1946 funnet treflintøkserog enflintknolli myrholdig jord. Funnet er tolket som et offerfunn til guddommer vi ikke kjenner i dag, men som har hatt en tilknytning til vann eller myr.

Yngre steinalder i Øst-Norge regnes som perioden mellom ca 3800-1700 f.Kr. Den største nyskapingen i denne perioden er at fedrift og korndyrking gradvis får fotfeste, selv om man fortsatt i stor grad var avhengig av jakt, fiske og sanking. Andre nyvinninger i yngre steinalder er keramikk og at man begynner å slipe steinredskaper.

Fra eldre jernalderdet også gjort funn på Årvoll. Ved Mons Søviks plass fant Byantikvaren i 2008 tokokegroperog etildstedi forbindelse med anleggelsen av en turvei, og i Årvollia er det tidligere funnet enjernøksved byggingen av en lekeplass.

Eldre jernalder i Norge regnes som perioden mellom 500 f.Kr.-ca 570 e.Kr. Perioden kjennetegnes ved at jern overtar som redskapsmateriale i stedet for bronse og stein. Bruk av jernøkser og jernarder gjorde det lettere å hugge skog og utnytte større områder til jordbruk enn tidligere. I tillegg begynte man å gjødsle jorda, noe som økte brukstiden til jordene. Gårdene ble i løpet av eldre jernalder stedfaste og små høvding- og kongedømmer dannes i løpet av perioden.

Innenfor dette området kjenner vi også flere gamle gårder som sannsynligvis har vært i drift i jernalderen.

Tonsen het trolig opprinnelig Þornsin og navnet er sammensatt av ordeneÞorn(torn) ogvin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Denne tolkningen er usikker da det ikke eksisterer eldre skriftlige versjoner av navnet. Tonsen nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1325, hvor halve gården ble gitt til klosteret på Hovedøya.

Disenhet opprinnelig Dísin og navnet er sammensatt av ordenedís(gudinnenavn), ogvin, som betyr naturlig eng eller beitemark. Disen nevnes i skriftlige kilder for første gang i Biskop Eysteins Jordebok fra ca 1390. Da eide Oslo Bispestol gården.Gårdsnavn som har ending på-vin, som Tonsen og Disen, tilhører de eldste navneklassene. Det antas atvingårdsnavnene har sitt opphav i de første fem-seks hundre årene av vår tidsregning. Flere av gårdene med endelsen -vinhar trolig først vært brukt til beite- og slåttemark før de har blittryddet til egne gårder.

Årvollhet opprinnelig Orravellir og navnet er sammensatt av ordeneorri(Orrhane), ogvollr, som betyr voll. Årvoll nevnes i skriftlige kilder for første gang i 1396, hvor Oslo Domkapitel eide gården. Navnet Orravellir er sannsynligvis gitt stedet før det ble ryddet og kan dermed ikke si noe om alderen på gården.